Når itt'no itte er nok!

Julekvelden 2005

Jeg sitter her på julekvelden og tenker, på så mangt.......
Julefreden og julegleden er i ferd med å spre seg verden over - der den måtte befinne seg. Fra øye til øye sprer den seg, og til små og store ører fra små og store munner, fra radio og tv. Ja, sikkert også via internettet i form av e-post og chatt osv.. For ikke å glemme SMS og MMS i tillegg til telefonen selv.

Når en hører og ser i radio og tv og leser i aviser om rekordjulehandel og at også Kirkens Bymisjon og lignende institusjoner også opplever rekordhenvendelser - ja, så reflekterer en litt.

Det er barnefamilier, aleneforsørgere og eldre i trange kår som ber om litt ekstra til seg og sine for julekvelden og de nærmeste høytidsdagene.

Jeg reflekterer over om vi som ikke har opplevd nøden på den måten, tingsmedlemmene inkludert, er i stand til å sette oss inn i den stusslige situasjonen enkelte befinner seg i, empati som det heter.

Jeg tror ikke det. Det krever at vi har opplevd noenlunde det samme og har liknende referanserammer - persepsjon - som det kalles.

Men kan hende en kan projisere tanker og følelser over på seg selv hvis en henter det fra noen en kjenner godt eller har et slektskapsforhold til.

Det er da jeg kommer på og tenker igjennom denne historien som mor og hennes søsken aller, aller nødigst fortalte om min bestefar.
De fortalte med så få detaljer omkring hendelsen - at de nok opplevde det som skammelig. I alle fall har jeg skjønt at bestefar følte skam i ettertid.

Dette måtte ha vært i 30-årene, som det heter. Kapitalismen og klassisk økonimisk tankegang hadde slått krøll på seg og var i krise. Bestefar var husmann under en gård i en av sidedalene til Gudbrandsdalen. I denne tidsepoken (ca. 1920-1935) gikk ca. 50 000 norske gårder under hammeren, solgt på tvangsauksjon.

Bakgrunnen for dette var som kjent overgangen fra byttehandelen i jordbruket til salgsjordbruk, med kapitalkrevende jordbruksinvesteringer - slikt som driftsbygninger, maskiner osv. - i begynnelsen av århundret og rundt 1.verdenskrig.
Bl.a. fordi det ikke fantes marked til å kjøpe den økte tilgangen av matvarer som rasjonaliseringen i jordbruket medførte, var prisfallet på salgsvarene oppover i 20-årene uungåelig. Mens avdragene og rentene forløp i opprinnelig takt. Derav tvangsauksjonene.

På det tidspunktet var barnetallene ikke høye og bestefar hadde 4 barnemunner å mette i tillegg til bestemor og seg selv.
Når en "ser" situasjonen for gårdbrukerne, så kan en vel tenke seg at det var enda verre for husmannen, bestefar min.
Mangt et husmannshjem på den tiden opplevde forstsatt like stor fattigdom som Norge hadde båret preg av på 1800-tallet, med andre ord den fattingdom vi ser i u-land i dag.
Det var vel heller ikke de helt store samfunnmessige investeringer i infrastruktur osv., slik at det offentlige genererte ikke særlig arbeidsplasser, verken offentlige eller private. Staten kom for øvrig selv i gjeldskrise på midten av 20-tallet. Følgelig var det gårds- og skogsabreide som var eneste utkomme på landsbygda. Industri var et byfenomen.

Da var det at bestefaren min ble sint. En julekveld. Han ble så sint så han "nesten sprakk", som de fortaltet det, mor og tante. Om han var sint på bonden eller samfunnet, vet jeg ikke. Men sint var han. Jeg har aldri sett bestefar sint, så det kan jeg ikke forestille meg. Han må ha vært rasende, slik de fortalte det. Om alle gryter var helt bunnskrapt vet jeg ikke helt sikkert, men at det var "stusligstuggun" i husmannshjemmet den kvelden er det ingen tvil om - og det hadde etter all sansynlig blitt skrapt i grytene over lengre tid. Jeg tenker meg at matinntaket kanskje varierte mellom korn- og melprodukter, melk og melkeprodukter som ost og smør, og poteter, og kanskje sild. Neppe særlig kjøtt. Dag ut dag inn. Og det meste av dette var husmannen avhengig av å få fra gårdbrukeren, i bytte mot arbeid. Så hvis gårdbrukeren ikke gav fra seg slikt, enten som betaling eller forskudd på betaling, fordi han selv ikke hadde eller av andre grunner f.eks. vikarierende motiver, så var det ikke annet enn smuler der i huset.
Altså "itt'no"!

"Det e' meinigslaust", hadde han ropt ut før han strøk på dør. Den kvelden stjal bestefar en høne(!), og fire barnemunner fikk oppleve å bli skikkelig mette på selveste julekvelden! Om bestefar stjal høna fra gårdbrukeren han var husmann under eller fra en annen gård, vet jeg ikke. Antagelig var det fra sin "egen" gårdbruker, for han hadde stor rettferdighetssans slik jeg opplevde ham. Han tok ikke så mye som en vedpinne fra naboen, enda han burde ha gjort det før tørrgrana nærmest veltet inn på hans egen eiendom.
Som sagt så følte han nok skam over dette i ettertid. Men han må også ha følt utrolig bitterhet - over å måtte gå til et slikt skritt for å kunne se ungene sine gå gode og mette til sengs på julekvelden.

Rypa felt under høstjakta i Hulderheimen
får representere høna - i matmengde.
(Jeg var ikke av jegeren.)

Når jeg rundt fortellingen om bestefar denne julekvelden, har tatt med beskrivelsen av økonomien som var på den tiden, så er det for å sette det hele i litt perspektiv. Høna som bestefar måtte stjele til seg for at ungene skulle få et ordentlig julemåltid og bli mette på julekvelden, blir liten når en bringer den inn i samtidens sammfunnsøkonomiske perspektiv. Når jeg tenker på bestefar og denne historien så klarer jeg på en måte å ta den inn over meg og forstå ham. Jeg kan kjenne sinnet i meg. Kanskje har jeg lykkes med å projisere noe av hans følte situasjon over på meg selv.

For noen oppleves altså det samme perspektivet i kveld, på julekvelden i 2005!
Og de må oppleve perspektivet og urettferdigheten enda sterkere, og mer smertefult og sårt enn det bestefar gjorde.
DET er skam det! For mor Norge velter seg i pengebingen!

Blogger Web Comments for Firefox

[Tester Add Comments for Firefox]

Read more at www.google.com/tools/fi...

Ferdigpyntet juletre - rett fra naturen?

Neida, det er Skogsjegg =)
Bildet er tatt mitt på varmeste sommeren.

Kongelig Århundrets Nordmann.

NRK – eller rettere sagt alle lytterne til NRK har kåret århundrets Nordmann. Vi er alle stolte over resultatet – Kong Olav V og hans ettermæle er en verdig bærer av tittelen.

Jeg må innrømme at jeg hadde visse vanskeligheter med å stemme. Jeg forsøkte å sette egne ord på hva kriteriene for en slik tittel skulle være, men jeg fant ikke helt ut av det.

Som Jo Benkow så savnet også jeg Kong Haakons kandidatur på den fornemme finalelisten. Grunnen til det er bl.a. hans betydelige innsats for å holde folket sammen under 2.verdenskrig.
Men mest av alt står hans opptreden i forbindelse regjeringsskiftet i 1928 for meg som en av de største handlingene Kong Haakon gjorde. Kong Haakon trosset forventningene om at Bondepartiet skulle bli bedt om å danne regjering og gav, til manges forferdelse, oppdraget rettmessig til arbeiderpartiet DNA. (DNA var det største mindretallspartiet på Stortinget den gangen.)
Det var en modig handling fra kongens side og har hatt uvurderlig betydning for landet vårt i all ettertid og den viste at også monarkiet lever og ånder for og i en demokratisk sfære i landet vårt.

Ellers var jeg også enig med Staff som mente at Kim Frieles innsats var mer storartet enn de andre kandidatenes. Kim Friele kjempet motstrøms mot bl.a. lovverk og folkeopinion, mens de andre kandidatene tross alt hadde mer eller mindre i medgang fra tilhengerskarer.
Men også Thor Heyerdahl stilte i noenlunde samme klasse som Friele, i det han jo ofte møtte stor motstand i forskningsmiljøene for sine meninger.

Hva jeg stemte ? …. Jeg rakk faktisk ikke å bestemme meg =) . Men det sto mellom Kong Olav og Kim Friele – helt avhengig av hvilke kriterier jeg legger til grunn.

Til pass for anti-monarkistene ! =)
Med tanke på de som til stadighet og opptil flere ganger i året bringer opp spørsmålet og tvilen om hvorvidt monarkiet i Norge skal bestå, så synes jeg det var spesielt gledelig at det nettopp ble en med blått blod som erobret denne ærestittelen. Og at det var hele to personer fra samme slekten (!) som ble nominert til å delta i konkurransen , synes jeg var helt hærlig (!) med tanke på den diksusjonen =) . Leve Kongen ! =)

Noen bruker som argument at demokratiet ikke er fullendt før kongemakten har abdisert og overlatt landet fullstendig til Stortinget/Regjeringen med en president i spissen.
3.avsnitt over forklarer noe av hvorfor monarkiet i Norge er "demokratisk", og at Kong Olav V ble tildelt ærestitelen Århundrets Nordmann stadfester det samme synet, i hvert fall i den populasjonen som er NRK-lyttere/seere.

Noen vil si at det å bringe demokrati/monarki - spørsmålet inn i denne kåringen er "å blande snørr og bart". Det kan så være, poenget mitt er imidlertid at ingen hadde stemt kongelig i denne konkurransen hvis de hadde negative assosiasjoner til de to spørsmålene. Jeg tar kåringen i Store Norske til inntekt for monarkiets bestående i det norske demokratiet!

Pussig sammentreff.

Ved første øyekast ser dette bildet helt vanlig ut. Og det er det vel også.
Men for meg er det egentlig et veldig merkelig bilde.
Bildet er tatt på Lillehammer 17.mai 2004. Jeg hadde avtalt med min mor og bror om at vi skulle treffes i denne parken. De hadde reist med bil et par timer i forveien, mens jeg kom etter på motorsykkel.
Vel fremme lette og lette jeg etter disse to, men det var umulig for meg å finne dem i folkemengden.
Da jeg noen dager senere studerte bildene jeg hadde tatt i anledningen dagen, oppdaget jeg det merkelige. Jada - midt i fokus, rett forran Søre Ål kirke, hvem andre hadde jeg tatt bilde av enn nettopp min mor og bror?!
Pussig!

Regnbuen i Aurlandsfjellene.

På motorsykkeltur gjennom Aurlandsfjellene i sommer fikk jeg oppleve stemningen rundt denne flotte regnbuen.
Der fremme (i retning mot Hol, syd for Geitryggen) ble hele himmelen opplyst i alle regnbuens farger. Opplevelsen var mye mer fantastisk enn bildene mine kan gjengi - hele dalføret badet som i et hav av flotte farger.

Mitt sommerminne - en polsk skjønnhet.

Et av de sommerminnene jeg husker best fra 2005, er dette skoleseilskipet fra Gedansk i Polen.
STS "Fryderyk Chopin", som skipet heter, lå vakker og opplyst til kai ved Bryggen i Bergen, denne sene sommerkvelden i slutten av juli.

Jeg snakket litt med vakthavende ombord (neida - jeg kan ikke polsk, men han snakket utmerket engelsk).
Han fortalte litt om skipet, hvor de kom fra og at de bl.a. var i Bergen for andre gang og at de hadde seilt langs norskekysten flere ganger. Han nevnte også at de hadde deltatt i seilaser i konkurranse med våre egne norske skoleskip, bl.a. "Statsråden" fra Bergen.

Seilskuta så ut til å være veldig godt vedlikeholdt, ja nesten som ny. Men jeg ble likevel litt overrasket da han fortalte at skuta var bygget så sent som 1999.

Jeg fant hjemmesida til skoleskipet med flere bilder av den flott to-masteren under fulle seil.
I 2006 ser det ut til at seilturene går til Karibien (drømme, drømme...).

Jeg tillot meg å legge inn et av bildene deres her i bloggen min, med link tilbake til hjemmesiden deres.
Først og fremst fordi jeg hadde så lyst til å ha et bilde av en barmfager seilskute her i bloggen.
Det finnes vel knapt noe vakrere enn en seilskute rigget for fulle seil (?), selv for en landkrabbe fra indre Østlandet.

Hvorfor jeg husker dette så godt ?
Joda - i det jeg skulle ta skuta i nærmere øyesyn, iført sandaler og solbriller (med styrke - man er jo en smule nærsynt!) så så jeg ikke den forbaska "jernabanesvillen" langs kaikanten, men spente stortåa rett i stålet og holdt på å "tryne" rett ned mellom kaia og skipssida !
Klart man husker sånt ! =)

I "førjulsstria" glemmer jeg ikke det viktigste! :)

I "førjulsstria" blir man tidvis så opptatt og fokusert på alt som må ordnes, fikses og gjøres før den forestående høytiden ringes inn kl. 17.00 den 24.desember landet over, at man til og med kan glemme de aller, aller viktigste ting som skjer rundt seg. Heldigvis har jeg unngått å komme i denne pinlige klemma i år i og med at jeg allerede har lastet ned Firefox 1.5 som nå er ferdigutviklet! Last den ned du også ellers blir det ikke jul (!), vet du =).

To english language readers; Best Christmas present this year; download the new release of Firefox 1.5 . Enjoy !

Link